«WHO-Exit»: Mileys «Trump-stil» diplomati og opphetede debatt i Argentina

Mamta Singh.

New Delhi. Argentinas fullstendige brudd med Verdens helseorganisasjon (WHO) og de skiftende diplomatiske ligningene på globalt nivå er et tydelig tegn på at nå har deres grenser, nasjonal suverenitet og umiddelbare interesser blitt avgjørende for landene. Verden beveger seg nå raskt i retning av «egen vei, egen fordel» i stedet for kollektiv utvikling.

Dette trekket av Argentinas høyreorienterte president Xavier Miley er ikke bare en politisk manøver, men en direkte krig mot de globale institusjonene som hevder å påvirke suverene nasjoners politikk. Mileys Trump-aktige avgjørelse er et direkte angrep på ideen om at fjernkontroll av landets folkehelsepolitikk er i hendene på utenlandske tjenestemenn. Dette blir sett på som en ny fremvekst av «helsenasjonalisme».

Argentina har forsøkt å formidle budskapet om at beslutninger om landets grenser, sykehus og helsebudsjett vil bli tatt utelukkende av landets parlament og regjering. Denne aggressive nasjonalismen til president Miley blir hyllet som historisk av hans støttespillere og høyreorienterte organisasjoner. De hevder at dette har gitt Argentina full frihet til å stenge grensene i krisetider, velge medisiner eller vaksiner og være fri for utenlandsk press.

Men etter denne store politiske beslutningen er Argentinas indre miljø fullstendig forstyrret, og publikum er ikke stille. Det er skapt et dypt skille i landet angående denne avgjørelsen. Mens regjeringen og dens støttespillere feirer dette ved å kalle det en «gjenoppretting av selvrespekt», er landets medisinske miljø, forskere, opposisjonspartier og en stor del av vanlige borgere sterkt imot det ved å gå ut i gatene.

Det er dyp bekymring og sinne blant medisinske fagfolk og leger om at nedleggelsen av Global Health Network, internasjonal forskning, økonomisk bistand og tilførsel av rimelige livreddende medisiner kan føre til fullstendig kollaps av landets allerede smuldrende folkehelseinfrastruktur. Spesielt midt i smittsomme tilfeller som Hantaviruset som nylig har dukket opp i enkelte deler av landet, blir separasjonen fra en organisasjon som WHO sett på som en direkte trussel mot den vanlige mannens liv.

Internasjonale diplomatieksperter frykter at hvis Argentinas høyreorienterte grep er politisk vellykket, kan det bli et kappløp om å forlate globale organisasjoner i land som Brasil, Ungarn og Italia. På grunn av dette vil det felles beskyttende skjoldet for global helsesikkerhet bryte sammen. Det er klart at denne nye verdenen i 2026 ikke lenger er basert på gamle idealer, men på hard virkelighet og direkte fordeler.

Statusen til internasjonale organisasjoner avtar nå ettersom reell makt går over i hendene på de nasjonene som skriver historie på sine egne premisser. Den bitre sannheten om diplomati i dag er at «med alt» nå er en saga blott, og «bare vårt eget beste» har blitt det grunnleggende mantraet i dette nye systemet.