Kokken Jules Niang, ambassadør for Mauritania og Senegal – franceinfo

Jules Niang er Fulani, et nomadefolk i Vest-Afrika. Med en mauretansk far og en senegalesisk mor flyttet han til Frankrike i en alder av 26 for å studere ledelse og finans. Han jobbet på restauranter for å leve og gjorde det til slutt til sin karriere.

Han åpner sin egen restaurant Petit Ogre I 2013 i Lyon. Men vendepunktet kom senere takket være en stor fransk kokk. «Når noen spurte meg hva jobben min var, kunne jeg ha sagt restauratør eller gründer, men ikke matlaging. Og så kom jeg over en bok som heter Pierre Gagnaire En teori om følelserHvor han forklarte hva han hadde med å lage mat. Dette utvekslingsaspektet skapte et klikk for meg. Derfra begynte jeg å finne veien. Fortell din historie, fortell oss hvem vi er, hva vi har å bringe til kulturen som ønsker oss velkommen.»

Hans kjøkken bringer sammen afrikanske og franske produkter. Slik lager han en rett.»Muslinger, hvitt bisapskum (bisap, hibiskusblomst) og pui dal«eller annet»Hirse tartelett, vanilje mascarpone krem, ristede hasselnøtter, saltet smør karamell«For å komponere rettene sine trekker han på duftene fra barndommen.»Jeg vokste opp i en afrikansk landsby i Mauritania ved bredden av elven Senegal. Jeg fisket, drev oppdrett, jeg var gjeter, så jeg har et godt forhold til naturen, til produkter.»

Selvlært fortsetter han å trene og glemmer ikke det gode rådet fra bestemoren sin: «Når noen spør deg om du vet hvordan du gjør noe, si alltid at jeg vet ikke, men vis meg det. Enten viser vi deg noe du allerede kan, i så fall styrker det dine evner, eller så viser det deg noe nytt, og du lærer en ny ferdighet.«

For å sikre familiens næring utviklet Jules Niang gårder i Mauritania og Senegal. «Når vi kommer til disse gårdene kommer vi, vi ser hva som vokser, vi lar det vokse naturlig og tilfører det vi konsumerer lokalt. Det var sitroner, mango, moringa og så også husdyr. Når vi kommer til disse gårdene har vi en form for autonomi, vi trenger ikke forlate gården for å brødfø oss. Det er mulig å gjenoppbygge livet i ørkenen. Først sa alle at det ikke ville fungere. Og nå skjønner folk at det er mulig«Hans initiativ begynte: rundt ti gårder dukket opp.