Iran-krigen styrker Kinas satsing på elbiler og solenergi

Iran-krigen har sendt oljeprisen over 100 dollar per fat, og vi ser nå hvordan denne energikrisen styrker Kinas posisjon innen fornybar energi. Faktisk har oljeprisen steget med hele 50 prosent, noe som gjør elektriske kjøretøy betydelig mer økonomisk attraktive for forbrukere verden over. Samtidig kontrollerer Kina rundt 80 prosent av den globale produksjonskapasiteten for solpaneler, og antallet land der elbiler utgjør mer enn 10 prosent av bilsalget har økt fra fire i 2019 til 39 i dag. Vi vil utforske hvordan iran war news påvirker energimarkedene, og hvorfor kinesiske selskaper nå står i en strategisk fordelaktig posisjon til å dra nytte av dette skiftet.

Iran-konflikten driver opp oljepriser og skaper energiusikkerhet

Oljemarkedene reagerte med dramatiske prissvingninger da konflikten eskalerte. Nordsjøolje passerte 112 dollar fatet i morgenhandelen i Asia, mens prisen senere nådde 122,4 dollar. Volatiliteten fortsatte da prisene falt kraftig til 100,5 dollar mandag kveld etter meldinger om Iran-samtaler. Bank of America spår at oljeprisen kan hoppe til 130 dollar fatet i andre kvartal dersom konflikten forstyrrer iranske oljeforsyninger.

Irans revolusjonsgarde stengte Hormuzstredet, en kritisk passasje for verdens energiforsyning. Rundt en femtedel av verdens oljeforbruk passerer gjennom dette stredet, og satellittsporingsdata viste at 172 store oljetankere befant seg inne i Persiabukta med en samlet lastekapasitet på omtrent 315 millioner fat råolje. Revolusjonsgarden advarte om at ethvert skip som nærmer seg det stengte stredet vil bli ansett som fiendtlig og bli et mål.

Europa står overfor en ny energikrise. Det internasjonale pengefondet antyder at en økning på ti dollar i oljeprisen kan legge til omtrent 0,2-0,4 prosentpoeng på inflasjonen. En britisk tankesmie anslår at en gjennomsnittlig husholdning i Storbritannia kan bli 480 pund dårligere stilt i år.

Kinesiske selskaper dominerer markedet for elbiler og solenergi

Kinesiske produsenter har etablert en dominerende posisjon i globale fornybare energimarkeder. I 2025 sto Kina for mer enn 70 prosent av den globale produksjonen av elbiler, samtidig som landet kontrollerer over 80 prosent av solcellemarkedet. Kina kan ende opp med 95 prosent av solmarkedet i 2025, noe som gir kinesiske myndigheter betydelig innflytelse over globale energipriset.

Batteriindustrien viser samme mønster. CATL og BYD holdt til sammen 55,5 prosent av det globale markedet i januar-februar, der CATL alene oppnådde 42,1 prosent markedsandel. I 2025 nådde CATL 39,2 prosent av verdens totale batteriinstallasjoner med 464,7 GWh, mens BYD sikret 16,4 prosent med 194,8 GWh. Følgelig kontrollerer seks kinesiske batteriprodusenter 68,9 prosent av alle globale elbatteriinstallasjoner.

EU reagerte med toll på inntil 45,3 prosent på kinesiske elbiler i 2024, noe som førte til at importen sank med 30 prosent i første kvartal 2025. Norge har i motsetning ikke innført egen toll på kinesiske elbiler. I fjor var 22 prosent av alle nye elbiler solgt i Norge kinesiske.

DNB-økonom Kelly Ke-Shu Chen påpeker at elektrifisering av personbiler, varetransport og hurtigtog har gjort Kina mer motstandsdyktig mot energisjokket fra iran war.

Investorer satser stort på kinesiske fornybare energiaksjer

Fondsforvaltere ser fornybar energi som Kinas neste vekstsektor. Norman Ho, fondsforvalter hos Value Partners, investerte i det kinesiske vindenergiselskapet Nanjing Gearbox og uttalte at fornybar energi sannsynligvis vil bli Kinas neste boom-sektor med oljen historisk høyt priset. Faktisk planlegger kinesiske og utenlandske firmaer nå utviklingen av et solid forråd av vindmøller og solpaneler.

LONGi Green Energy, en bransjeleder innen solenergi, rapporterte en aksjekursøkning på 245 prosent over de siste 12 månedene, med en markedsverdi som nådde nærmere 490 milliarder dollar. Selskapets globale produksjonskapasitet for silisiumskiver utgjør 37 prosent av bransjen som helhet. I første halvdel av 2025 nådde Kinas nyinstallerte solcellekapasitet 212,21 GW, noe som reflekterer en år-til-år økning på 107 prosent. Samtidig som distribuert solcellegenerering utgjorde 53 prosent av den totale installerte kapasiteten.

Kinas rekordinstallasjon av fornybar energi i 2024 viser investeringsmomentum. Landet installerte 80 gigawatt vindkraft og 277 gigawatt solkraft, noe som økte kapasiteten med henholdsvis 18 prosent og 45 prosent. I tillegg nådde Kina Xi Jinpings mål om 1.200 gigawatt samlet kapasitet fem år før tiden.

Konklusjon

Iran-konflikten har i hovedsak skapt perfekte markedsforhold for kinesisk fornybar energi. Gitt disse poengene ser vi hvordan høye oljepriser akselererer etterspørselen etter elbiler og solenergi, områder der Kina allerede dominerer med over 70 prosent markedsandel. Energiusikkerheten styrker følgelig Kinas strategiske posisjon ytterligere, samtidig som vestlige land må avveie miljømål mot økende avhengighet av kinesisk teknologi.