Slik har teknologi endret verden i løpet av ett liv

Bare 66 år skilte Wright-brødrenes første fly fra månelandingen, noe som viser hvor raskt technology changed the world i løpet av ett enkelt liv. Faktisk lever mange barn født i dag godt inn i det 22. århundre, og vi har allerede sett transformasjoner vi knapt kunne forestilt oss. Mellom 2000 og 2020 eksploderte mobilabonnementer fra 740 millioner til over 8 milliarder globalt, mens internettilgang økte fra under 7% til over halvparten av verdens befolkning. I denne artikkelen utforsker vi how technology changed the world gjennom navigasjon, kommunikasjon, kunnskapstilgang og digital hukommelse, og hvordan disse endringene former våre liv på måter som går langt utover produktivitet.

Fra fysiske kart til GPS: Hvordan teknologi endret hvordan vi navigerer verden

Slutten på å gå seg vill

Siden tidenes morgen har mennesker navigert etter stjernene. I sjøfart brukte vi kart, kompass, sekstant og loggbøker i rundt 700 år før GPS forandret alt. Informasjonsoverlegenhet ga alltid et strategisk maktfortrinn, siden den som visste hvor grensene gikk og hvordan landskapet så ut kunne definere territorier og sikre ressurser. Technology changed the world dramatisk da GPS eliminerte den psykologiske frykten for å gå seg vill. Som en teknologiskribent uttrykte det: «GPS gjorde verden mindre skummelt». Eksplorasjonslysten kom tilbake fordi vi visste at vi alltid kunne finne hjem igjen.

Den digitale kartrevolusjonen

Over 30 GPS-satellitter hjelper oss i dag med å holde rede på hvor vi er, fra sine baner 20.200 kilometer over jordoverflaten. Kartverket har eksistert i drøye 250 år, men innhenting av kartdata skjer ikke lenger gjennom manuelle observasjoner i terrenget. I stedet registrerer droner, fly og lasere omgivelsene med høy presisjon. Uten dette kontinuerlige arbeidet ville posisjonen du bruker til navigering være feil med ti til tjue meter i løpet av bare noen uker, noe som får alvorlige konsekvenser for luftfart, skipsfart og militære operasjoner.

Første gang Google Maps ble brukt på iPhone i 2008 var et av øyeblikkene hvor man forsto at verden aldri blir den samme igjen. Ikke bare viste den hvor du var, men den kunne vise veien dit du skulle med sanntids trafikkinformasjon. I 2008 begynte Googles Street View-biler å kartlegge plasseringen av WiFi-nettverk, slik at hvilket WiFi-nett brukerne er i nærheten av kan brukes til å fastslå hvor de befinner seg.

Personvern og stedssporing

WiFi-sporing registrerer MAC-adresser som mobiltelefoner sender ut, noe som gir et presist bilde av hvor mange mennesker som befinner seg i et område og hvilket bevegelsesmønster de har. Oslo Lufthavn Gardermoen bruker WiFi-sporing for å beregne tiden det tar for reisende å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Datatilsynet er opptatt av sporingsteknologi fordi sporing og overvåking av enkeltpersoners bevegelser kan krenke retten til privatliv. Barneombudet mener at GPS-sporing er krenkelse av barns privatliv. Når noen aktører vet masse om oss mens vi ikke vet noe om dem, blir deres makt styrket.

Internett og smarttelefoner transformerte menneskelig interaksjon

Sosiale medier tok over kommunikasjonen

Opprinnelig ble internett brukt først og fremst til å oppnå kontakt med folk man ikke kjente, men sosiale medier endret dette landskapet fullstendig. I dag bruker 86 prosent av 9-18-åringer i Norge sosiale medier, og bruken øker med alderen. Siden 2000-tallet har smarttelefoner endret hvordan unge mennesker får kontakt med andre, hvordan de lærer og hvordan de danner sin identitet. Internett har utviklet seg til en plattform hvor folk utvikler og dyrker allerede eksisterende vennskap og relasjoner. Kommunikasjonen mellom oss går nå i stor grad gjennom mobiltelefoner, sosiale medier og bilde- og videoprogrammer.

Hvordan par møtes i den digitale tidsalderen

Online dating oppsto i USA på slutten av 1990-tallet, og i år 2000 ble den første datingtjenesten lansert i Sverige. Møteplassen ble startet sommeren 2001, og er i dag et av Nordens største datingnettsteder for single. Det sies at halvparten av alle single i Norge har prøvd online dating. Internett har derfor skapt et stort antall nye tjenester og aktiviteter som legger til rette for nye former for sosial interaksjon som ikke tidligere var mulige. Nettdating gjennom mobilapper er eksempler på dette.

Fra ansikt-til-ansikt til skjerm-til-skjerm

Generasjon Z har vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier som primære kommunikasjonskanaler. Digital interaksjon erstattar ikkje ansikt-til ansikt-møter, men dei ulike formene for interaksjon utfyller kvarandre. Samtidig viser forskning at tidlig tilgang til sosiale medier forklarer omtrent 40 prosent av knytningen mellom tidlig smarttelefon-eierskap og psykisk uhelse senere i livet.

Kunnskap ble tilgjengelig for alle på sekunder

Wikipedia og YouTube demokratiserte læring

26. november 2011 fylte norsk Wikipedia 10 år. Plattformen representerer en demokratisering av kunnskap ved å bedre tilgjengeligheten og synliggjøre omstridte fagområder. Med over 300,000 artikler er norsk Wikipedia blant de 10 mest besøkte nettsidene. Hvis vi lurer på noe om Tawakkul Karman, kanskje den minst kjente av de tre kvinnelige mottakerne av Nobels fredspris 2011, tar det oss fire sekunder å slå det opp. Wikipedia-gründer Jimmy Wales mener at et leksikon per definisjon ikke kan være 100 prosent pålitelig, i likhet med alle andre menneskelige verk.

YouTube fungerer ikke bare som underholdning, men også som en læringsplattform hvor kunstnere, kunstlærere og andre legger ut opplæringsvideor for ulike fag. De fleste profilene som er verdt å følge lages av personer som er der for å tjene penger, og ofte legger disse personene ut gratisstoff på YouTube mens de har en egen hjemmeside hvor følgere kan betale for kurs og innhold.

Slutten på mystikken og udekket territorium

Før internett måtte vi gå til biblioteket eller spørre eksperter. I dag forsvinner mystikken rundt ukjente emner i løpet av sekunder. Technology changed the world ved å eliminere ventetiden mellom spørsmål og svar.

Ekspertise versus tilgjengelig informasjon

Akademias skepsis til Wikipedia kan forklares med at forskere og professorer ofte blir hengt opp i faste kretser, tidskrifter og fagkanaler. Samtidig oppfordrer Wikipedia til kritisk holdning og løpende debatt. Når det er stor uenighet om innholdet i en artikkel, melder andre seg på og forbedrer innholdet. Åpenhet om historikken til hver artikkel og diskusjonssider gir innsikt i hva som er omdiskutert.

Technology changed the world gjennom permanent digital hukommelse

Alt du skriver blir lagret for alltid

Hver melding du skrev som 15-åring, hvert pinlige bilde fra en dårlig dag, hver impulsiv kommentar lagres for alltid. Gjennomsnittspersonen vil ha over 70 000 digitale datapunkter om seg selv tilgjengelig online innen 2025. Justisdepartementet har foreslått at Politiets sikkerhetstjeneste skal kunne lagre data fra åpne kilder på internett i 15 år. Dette er data vi selv har gjort tilgjengelig på nett, for eksempel en tweet, en post i et kommentarfelt eller et Facebook-innlegg.

Konsekvenser av evig digital fotavtrykk

Menneskets hukommelse er naturlig selektiv og rekonstruktiv, vi glemmer detaljer og gradvis transformerer vår fortid i tråd med vår nåværende identitet. Det digitale fotavtrykket eliminerer denne adaptive glemselens funksjon. Ungdommer som er svært bevisste på sitt digitale fotavtrykk rapporterer høyere nivåer av selvmonitorering og autentisitetetsangst. En ung profesjonell brukte i gjennomsnitt 45 minutter daglig på å redigere innlegg på LinkedIn, bekymret for hvordan potensielle arbeidsgivere kunne tolke hvert ord.

Bilder og video erstatter menneskelig hukommelse

Vi kan ta bilder med mobiltelefonen som støtte for å huske personer, steder, skilt, matvarer og notater. Deepfake-teknologi gjør det mulig å lage videoer der personene på gamle familiebilder beveger seg livaktig. Da amerikaneren James Vlahos fikk beskjed om at hans far var uhelbredelig kreftsyk, laget han en interaktiv app kalt Dadbot som snakker med farens stemme.

Hvordan teknologiske endringer ikke alltid måles i produktivitet

Mellom 2005 og 2015 hadde den vestlige verden en produktivitetsvekst på bare én prosent, mer enn en halvering fra tiåret før. Spørsmålet er imidlertid ikke om produktiviteten går litt ned eller opp, men hva som ville skjedd med produktiviteten dersom vi ikke hadde hatt ny teknologi for kommunikasjon og samhandling.

Konklusjon

Technology changed the world på måter som går langt utover tall og statistikk. Navigasjonen vår, måten vi kommuniserer på, tilgangen til kunnskap og vårt forhold til minner har alle blitt fundamentalt transformert. Undoubtedly har disse endringene formet hvordan vi opplever verden rundt oss. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien har endret våre liv, men heller hvordan vi velger å navigere fremtiden med disse verktøyene.