Kinesisk Industri Snur: Første Overskuddsvekst på Fire År i 2025

Den kinesiske økonomien viser endelig tegn til bedring etter flere år med nedgang. For første gang på fire år har Kina rapportert en økning i industriell fortjeneste, med en vekst på 0,6 % i 2025 sammenlignet med året før. Dette markerer slutten på tre sammenhengende år med nedgang i industrifortjenesten.

Vi ser spesielt en betydelig forbedring i desember, der fortjenesten steg med 5,3 % sammenlignet med samme måned året før[-3]. Dette representerer faktisk en markant oppgang fra november, hvor en nedgang på 13,1 % ble registrert[-3]. Den nåværende statusen for kinesisk økonomi viser at industribedrifter over en bestemt størrelse oppnådde en total fortjeneste på nesten 7,4 billioner yuan (omtrent 1,06 billioner amerikanske dollar) i løpet av 2025[-5]. Til tross for utfordringene i gruvedriftssektoren, som opplevde et fall på 26,2 %, økte fortjenesten i produksjonssektoren med 5 %[-2] og forsyningssektoren med 9,4 %. Dessuten viser vår analyse at utenlandske industribedrifter og selskaper fra Hong Kong, Macao og Taiwan-regionene i Kina registrerte en samlet fortjeneste på 1,74 billioner yuan (250 milliarder dollar), noe som representerer en økning på 4,2 % sammenlignet med året før.

Kina rapporterer første industrivekst siden 2021

For første gang siden 2021 rapporterer Kina nå vekst i industrisektoren. Etter tre sammenhengende år med nedgang, viser industrien endelig tegn til bedring. Dette skjer i et år preget av handelskrig og globale økonomiske utfordringer.

Overskudd øker med 0,6 % i 2025

Lønnsomheten blant kinesiske industriselskaper økte med 0,6 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Dette representerer et vendepunkt for landets produksjonssektor. Frem til november samme år var industrilønnsomheten opp bare 0,1 prosent, noe som tyder på en betydelig forbedring i årets siste måned.

Samtidig oppnådde Kina et rekordhøyt handelsoverskudd på 1200 milliarder dollar i 2025. Eksporten steg med 5,5 prosent til rundt 3800 milliarder dollar, mens importen holdt seg relativt stabil på cirka 2600 milliarder dollar. Dette skjedde til tross for at eksporten til USA falt med hele 20 prosent, og importen fra USA sank med 14,6 prosent på grunn av den pågående handelskonflikten.

Desember gir sterkeste månedlige vekst på fire måneder

I desember 2025 viste industriproduksjonen en økning på 5,2 prosent, noe som overgikk markedets forventninger om fem prosent vekst. Dette var også en forbedring fra novembers 4,8 prosent.

Dessuten steg den offisielle innkjøpssjefindeksen (PMI) for industrien til 50,1 i desember, opp fra 49,2 måneden før, og beveget seg dermed tilbake over grensen som skiller vekst fra tilbakegang. Dette markerer første gang siden mars at kinesisk industri er i ekspansjon. Eksporten viste også styrke i desember med en økning på 6,6 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Hva betyr dette for kinesisk økonomi status?

Ifølge president Xi Jinping ligger Kinas økonomi an til å nå vekstmålet på rundt 5 prosent i 2025. Han beskriver 2025 som et «ekstraordinært år» og hevder at «Kinas økonomi går fremover under press, beveger seg mot innovasjon og kvalitet, og viser sterk robusthet og vitalitet».

Imidlertid tegner det seg et bilde av en todelt økonomi. Mens industrien bedres, fortsetter tjenestesektoren å slite. Aktiviteten innen tjenester falt for andre måned på rad i slutten av året – noe som ikke har skjedd siden slutten av 2023. Svak privat etterspørsel gjør Kina sårbar, særlig i lys av det rekordhøye handelsoverskuddet som i økende grad vekker irritasjon hos handelspartnere.

Til tross for utfordringene viser den kinesiske industrisektoren en bemerkelsesverdig evne til å finne nye markeder og tilpasse seg handelshindringer. Eksporten til Tyskland økte for eksempel med 10,5 prosent til 118,3 milliarder dollar i 2025, noe som delvis kompenserer for tapet i det amerikanske markedet.

Myndighetene stanser prispress og stimulerer etterspørsel

Kinas myndigheter har iverksatt omfattende tiltak for å bekjempe det vedvarende prisfallet som har preget landets industri i flere år. Fabrikkprisindeksen falt i juli 2025 med 3,6 prosent fra året før, den 34. måneden på rad med nedgang. Denne deflasjonstrenden har skapt alvorlige utfordringer for både økonomisk vekst og bedriftenes lønnsomhet.

Kampanje mot ‘involusjon’ gir resultater

Begrepet «involusjon» har blitt et populært uttrykk i Kina for å beskrive meningsløs, destruktiv konkurranse der alle taper. I en lederartikkel 25. juli tok Folkets Dagblad, kommunistpartiets hovedorgan, et kraftig oppgjør med prisdumpingen og oppfordret bedrifter til å «slutte å konkurrere på pris og heller satse på kvalitet og innovasjon».

Myndighetene har også endret den gamle prisloven for å stoppe de stadig mer brutale priskrigene som preger bransjer som netthandel, matlevering og solenergi. Lovutkastet innebærer ti endringer, inkludert et nytt forbud mot å tvinge andre aktører til å selge varer til under kostpris og bruk av teknologi, algoritmer og data til å undergrave konkurrenters priser.

Tiltak for å kontrollere overkapasitet og prisdumping

For å begrense kapasitetsutvidelser har myndighetene innført høyere kvalitetskrav til produksjonen av litium-ion-batterier, solenergi og sementklinker. Dessuten har Kina varslet kraftigere grep mot prisdumping spesielt i solenergi, en sektor hvor prisene har stupt.

Innsatsen rettes mot bedre priskontroll, mer åpenhet i prisfastsettelsen og et hardere oppgjør med ulovlige metoder som salg under kostpris og falsk markedsføring. Bransjeorganisasjoner er blitt oppfordret til å fremme rettferdig konkurranse, stimulere teknologisk innovasjon og skjerpe sikkerhetsstandardene.

Støtte til innenlandsk forbruk og tjenester

Samtidig har myndighetene lagt større vekt på å subsidiere forbruk av varer og tjenester fremfor investering i bygging og infrastruktur. Sentralbanken har lovet økt økonomisk støtte til innovasjon og konsum i 2025, sammen med en pengepolitikk som legger til rette for stabil økonomisk vekst.

For 2026 har myndighetene kunngjort forbrukersubsidier på 62,5 milliarder yuan, blant annet gjennom videreføring av innbytteordninger for elbiler og elektronikk. I tillegg forlenges skattelettelser ved boligsalg, og nesten 300 milliarder yuan forskutteres til prioriterte infrastrukturprosjekter.

Finansdepartementet har også annonsert opptil to års rentesubsidier for lån til mikro-, små- og mellomstore private bedrifter, samt et garantiprogram på 500 milliarder yuan over to år for å støtte private investeringer. Tjenestesektoren har nå blitt et sentralt fokus, med særlig vekt på eldreomsorg, helsetjenester og fritid.

Høyteknologi og eksport driver overskuddsveksten

Teknologisk innovasjon og eksportmarkedet utgjør nå kjernen i Kinas økonomiske oppgang. Etter flere år med utfordrende forhold, har disse to sektorene blitt avgjørende for landets industrielle overskuddsvekst.

Utstyr og høyteknologi øker med over 13 %

Høyteknologisektoren har posisjonert seg som en strategisk drivkraft i Kinas økonomiske prioriteringer. Innen utstyr og høyteknologiindustrien registrerte Kina en økning på over 13 % i 2025. Faktisk har landet nå oppnådd en global lederrolle innen sentrale sektorer som bilproduksjon, skipsbygging, kraftutstyr, høyhastighetstog og utstyr for ny energi. Samtidig kontrollerer Kina omtrent 90 % av den globale kapasiteten for utvinning og bearbeiding av sjeldne jordarter – materialer som er avgjørende for moderne teknologi som elbiler, vindmøller og elektronikk.

Eksportvekst demper svak innenlandsk etterspørsel

Eksporten har blitt en livline for kinesisk økonomi og kompenserer for den svake innenlandske etterspørselen. Handelsoverskuddet mot USA økte med 4,4 % sammenlignet med samme periode i fjor, mens veksten var på 9,6 % med EU. Mest imponerende var likevel økningen på hele 36 % med de ti ASEAN-landene i Sørøst-Asia. Bilindustrien utmerker seg spesielt, med en eksportvekst på 21 % i 2025, hovedsakelig drevet av el- og hybridbiler. Totalt eksporterte Kina 7 millioner biler til andre land i 2025, noe som bekrefter landets posisjon som verdens største bileksportør for tredje år på rad.

Smart elektronikk og droner med tresifret vekst

Enkelte teknologisektorer viser eksepsjonell fremgang. Innen droneteknologi rapporteres det om tresifret vekst. Eksempelvis økte Nordic Unmanned sine flyvninger med 240 % i første halvår sammenlignet med samme periode året før. Videre har selskapet ambisjoner om å nå en omsetning på fire milliarder kroner innen utgangen av 2025. Dessuten blir høyteknologisk smartelektronikk stadig viktigere for Kinas eksportmarked, spesielt ettersom landet styrker sin posisjon innen elektriske kjøretøy, batteriteknologi, automasjon og robotteknologi.

Sektorene viser ulik utvikling i 2025

Ulike sektorer i kinesisk industri viser markant forskjellige resultater gjennom 2025, noe som avslører en ujevn økonomisk oppgang.

Produksjon og verktøyindustri i vekst

Produksjonssektoren fremstår som en klar vinner med en fortjenesteøkning på 6,4% i 2025. Industriproduksjonen totalt økte med 5,9% sammenlignet med 2024, mens desember alene viste en vekst på 5,2%. Verktøyindustrien har også vist betydelig fremgang, drevet av økt etterspørsel etter utstyr til høyteknologiske sektorer. Imidlertid viste veksten tegn til avmatning mot slutten av året, med svakere månedlig økning i november på 4,8%.

Gruvedrift og olje faller kraftig

Gruvedriftssektoren opplevde derimot et dramatisk fall med en nedgang på 26,2% i fortjeneste. Likeledes har petroleumssektoren gått gjennom betydelige utfordringer. Til tross for at petroleumsvirksomheten utgjorde 22% av all verdiskaping i landet og 48% av eksportverdiene i 2024, viste sektoren svakere resultater i 2025. Stålproduksjonen falt også merkbart og endte på 960,81 millioner tonn, 4,4% lavere enn i 2024.

Utenlandske selskaper og SMB-er med positiv utvikling

Utenlandske selskaper i Kina viste bemerkelsesverdig motstandsdyktighet med en fortjenesteøkning på 4,2%. Dessuten har handelen mellom Norge og Kina holdt seg stabil, med en total verdi på 151 milliarder kroner i 2024. Kina forblir Norges viktigste handelspartner i Asia og den tredje største globalt. Små og mellomstore bedrifter har nytt godt av myndighetenes støtteprogrammer.

Statlige selskaper sliter fortsatt

Samtidig fortsetter statseide industriforetak å møte motgang med en fortjenestefall på 3,9% i 2025. Dette står i sterk kontrast til privat sektor, som klarte å opprettholde stabil lønnsomhet gjennom året. Strukturelle utfordringer som høyt gjeldsnivå hos lokale myndigheter og svak konsumvilje i befolkningen har særlig påvirket de statlige selskapene.

Konklusjon

Etter tre utfordrende år viser altså kinesisk industri endelig tegn til bedring med en beskjeden men viktig økning på 0,6% i 2025. Fremgangen mot slutten av året gir spesielt grunn til optimisme, ettersom desember viste en solid vekst på 5,3%. Undoubtedly markerer dette et vendepunkt for verdens nest største økonomi, til tross for vedvarende handelskrig og globale økonomiske utfordringer.

Vi ser tydelig at veksten fordeler seg ujevnt mellom sektorene. Produksjon og høyteknologi driver oppgangen med imponerende tall, mens gruvedrift og olje fortsetter å slite. Likeledes har utenlandske selskaper i Kina klart seg bemerkelsesverdig godt med en fortjenesteøkning på 4,2%, samtidig som statseide foretak fortsatt møter motgang.

Kinesiske myndigheters tiltak mot prisdumping og overkapasitet ser ut til å bære frukter. Faktisk har kampanjen mot «involusjon» bidratt til å stanse den ødeleggende priskonkurransen og rettet fokus mot kvalitet og innovasjon i stedet. Dessuten har støtte til innenlandsk forbruk og tjenester skapt en mer balansert økonomisk modell.

Eksportmarkedet forblir likevel Kinas sterkeste kort, med rekordstore handelsoverskudd og nye markeder som kompenserer for tapt terreng i USA. Spesielt imponerende fremstår bilindustrien og høyteknologisektorer som droner og smartelektronikk, der veksten er betydelig.

Fremtidsutsiktene avhenger nå av hvorvidt Kina kan opprettholde industriell vekst samtidig som landet løser utfordringene i tjenestesektoren. Kort sagt viser vendepunktet i 2025 at kinesisk økonomi besitter både motstandskraft og tilpasningsevne under press – egenskaper som kan bli avgjørende for landets økonomiske rolle i årene som kommer.