Disse matvarene øker risikoen for cancer, advarer eksperter

Omtrent 1 av 5 krefttilfeller er knyttet til overvektig, fysisk inaktivitet, usunt kosthold og alkoholforbruk. Faktisk kan de matvarene vi velger å spise hver dag ha betydelig innvirkning på vår kreftrisiko. Overvektig er alene koblet til mer enn 10 forskjellige krefttyper, mens alkohol rangerer som den tredje viktigste forebyggbare risikofaktoren for kreft. Vi har undersøkt hvilke matvarer eksperter advarer mot når det gjelder pancreatic cancer, colon cancer, breast cancer, colorectal cancer og prostate cancer. I denne artikkelen deler vi forskningen bak disse advarslene og gir deg konkrete råd om hvordan du kan redusere risikoen gjennom bevisste matvalg.

Prosessert kjøtt øker kreftrisikoen betydelig

Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) i WHO har klassifisert bearbeidet kjøtt som sikkert kreftfremkallende i gruppe 1. Denne klassifiseringen plasserer prosessert kjøtt i samme risikokategori som tobakksrøyk, alkohol og asbest. Bearbeidet kjøtt omfatter produkter som er saltet, røkt, fermentert eller tilsatt nitrat og nitritt, eksempelvis bacon, pølser, spekeskinke og salami.

Hvorfor prosessert kjøtt klassifiseres som kreftfremkallende

Flere biologiske mekanismer forklarer hvorfor prosessert kjøtt øker kreftrisikoen. Når vi spiser kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter dannes kjemiske forbindelser kalt nitrosaminer i magesekken og tarmen. Disse forbindelsene gir økt skade på arvestoffet vårt (DNA). Noen bearbeidede kjøttprodukter er tilsatt nitrat og nitritt som omdannes til nitrosaminer under fordøyelsen.

Hemjernet i kjøttet kan dessuten skade cellene på innsiden av tarmen. Under steking og grilling dannes kreftfremkallende stoffer, særlig to grupper kalt polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HA). Heterosykliske aminer oppstår når kjøttet varmes opp til 150 grader eller mer, og mengden øker med høyere steketemperatur og lengre steketid. Røyken som dannes når fett drypper ned i en grill med høy varme inneholder stoffet PAH, som fester seg på grillmaten.

Sammenheng med tarmkreft og brystkreft

Norge har den høyeste forekomsten av tykktarmkreft i Europa. Tidligere studier har vist at høyt inntak av pølser er forbundet med økt risiko for tykktarmskreft. En stor meta-analyse som inkluderte ti kohortstudier viste en signifikant dose-respons sammenheng mellom inntak av både rødt og bearbeidet kjøtt og risiko for tykk- og endetarmskreft.

Flere studier viser at høyt inntak av rødt og prosessert kjøtt er en risikofaktor ved colon cancer, prostate cancer og breast cancer. Et høyt inntak av rødt kjøtt i tidlig voksen alder kan være en risikofaktor for brystkreft. Studier antyder at det å erstatte kjøtt med en kombinasjon av belgfrukter, fjærkre, nøtter og fisk kan redusere risikoen.

Hvor mye prosessert kjøtt er for mye

Daglig inntak av mer enn 50 gram behandlet kjøtt øker kreftrisikoen for tarmkreft med 18 prosent. For bearbeidet kjøtt økte risikoen med 18 prosent per 50 gram økning per dag. Professor Rune Blomhoff har uttalt at over 50 gram bearbeidet kjøtt om dagen øker risiko for kreft i tykk- og endetarm med 18 prosent.

Helsedirektoratet anbefaler nordmenn å begrense inntaket av rødt kjøtt til 350 gram spiseferdig kjøtt per uke. Kostrådene understreker at man bør spise minst mulig bearbeidet kjøtt.

Rødt kjøtt og alkohol: En farlig kombinasjon

Rødt kjøtt klassifiseres som sannsynlig kreftfremkallende, mens alkohol anses som et sikkert kreftfremkallende stoff for mennesker. Forskning viser at disse to risikofaktorene til sammen utgjør en betydelig helsefare.

Rødt kjøtts rolle i kreftutvikling

Rødt kjøtt omfatter storfe, lam, svin og geit. Inntak av rødt kjøtt øker risikoen for utvikling av tykk- og endetarmskreft. Nordiske kostholdsråd anbefaler å spise betydelig mindre enn 350 gram rødt kjøtt i uken. Selv om vi bør kutte ned på rødt kjøtt, bør det ikke føre til at vi spiser mer hvitt kjøtt som kylling og annet fjærfe. Et høyt inntak av rødt kjøtt over tid kan føre til forskjellige sykdommer, inkludert kreft, hjerte- og karsykdom og metabolske tilstander.

Alkoholens innvirkning på kreftrisiko

Når alkohol brytes ned i leveren dannes restproduktet acetaldehyd, som kan skade celler og genmateriale og øker risikoen for cancer. Forskning viser at selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ikke en trygg, nedre grense. Kvinner er mer utsatt enn menn ved høyt alkoholforbruk på grunn av mindre kropp, annerledes fettsammensetning og hormonsystem.

Brystkreft er den kreftformen flest norske kvinner får, og kvinner som drikker alkohol har økt risiko for å få breast cancer. Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm hvis de drikker over henholdsvis én og to alkoholenheter daglig. Andre krefttyper knyttet til alkohol er leverkreft, spiserørskreft og kreft i munn, svelg og strupe. Dersom du både røyker og drikker mangedobles risikoen for kreft i munnhule, svelg og strupe sammenlignet med om du hverken røyker eller drikker.

Anbefalte grenser for forbruk

Anbefalingen går ut på at man bør unngå å drikke alkohol, og hvis man drikker, bør inntaket være svært lavt. Helsedirektoratet foreslår at mat og drikke med mye salt, sukker, mettet fett eller alkohol bør begrenses.

Sukkerholdig mat og drikke akselererer kreftfare

Sukkerholdige drikker står for den største kilden til sukker blant nordmenn, der hele 45 prosent av alt sukker hos 13-åringer kommer fra brus og saft. Verdenshelseorganisasjonen konkluderer med at å redusere sukkerholdig drikke vil føre til færre kalorier og dermed redusere risikoen for overvekt, fedme og diabetes.

Hvordan sukkerholdige drikker påvirker kroppsvekt

Globalt sett er mer enn 1 av 3 voksne i alderen 18 år og eldre overvektige. Mengden av skadelig fett i leveren, blodet og omkring organene blir mer enn fordoblet i løpet av et halvt år hvis man drikker en liter sukkerholdig brus om dagen. Forskning viser at kun en økning på 1 dl per dag av sukkerholdige drikker økte sjansen for å få cancer med 18 prosent. Ifølge WHO skal sukkerinntaket begrenses til ti prosent av kostens energiinnhold.

Sammenheng mellom overvekt og kreft

Overvekt har sammenheng med minst 13 typer kreft. Disse inkluderer colorectal cancer, nyrekreft, breast cancer, bukspyttkjertelkreft, leverkreft, prostatakreft og spiserørskreft. Kreftceller har ti ganger økt sjanse til å danne kreftsvulster i et overvektig miljø sammenlignet med et mindre fettrikt miljø. WHO anslår at hele 500.000 nye, årlige krefttilfeller i verden skyldes overvekt og fedme.

Ultra-prosessert mat og dens skjulte farer

Personer som har en høy andel ultraprosessert mat i kostholdet er mer utsatt for å utvikle fedme, diabetes type 2 og noen typer kreft. Forskning viser at inntak av ultraprosessert mat var assosiert med økt risiko for 32 uønskede og alvorlige helsetilstander. Dessuten øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med hele 50 prosent ved økt inntak av ultraprosessert mat.

Spesifikke krefttyper knyttet til sukkerinntak

Å drikke minst én sukkerholdig drikke om dagen er knyttet til betydelig høyere risiko for leverkreft. Folk som drikker vanlig sukret brus flere ganger i uken har dobbelt så høy risiko for å få pancreatic cancer. Sjansen for å få breast cancer økte med 22 prosent ved økt inntak av sukkerholdige drikker.

Ekspertenes anbefalinger for kreftforebygging

Matvarer å unngå i dagliglivet

Helsedirektoratet anbefaler å redusere mengden rødt og bearbeidet kjøtt til 350 gram i uken. Dette tilsvarer ferdig tilberedt kjøtt som stekt kjøttdeig eller kjøttpålegg. Saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for kreft i magesekken. Sukkerholdig mat og drikke gir økt risiko for overvekt og fedme.

Erstatte risikable matvarer med sunne alternativer

Velg kalkun, kylling eller fiskepålegg i stedet for annet kjøttpålegg og spekemat. Erstatt kjøttdeigen med kyllingkjøttdeig eller vegetardeig. Belgfrukter som bønner og linser har en gunstig innvirkning på blodtrykket og blodsukkeret, samtidig som det har en forebyggende effekt på hjerte- og karsykdommer. Fiberrike matvarer og meieriprodukter har beskyttende effekt mot tykk- og endetarmskreft.

Betydningen av plantebasert kosthold

Vegetarianere hadde cirka 12 prosent lavere risiko for å utvikle alle typer kreft. Et vegansk kosthold viste hele 43 prosent lavere risiko for å utvikle brystkreft, og 31 prosent lavere risiko for å utvikle kreft i prostata. Kostholdet bør hovedsakelig være plantebasert, med mer grønnsaker, belgvekster, fullkorn og mindre kjøtt og fete meieriprodukter.

Konklusjon

Kostholdet vårt spiller utvilsomt en avgjørende rolle i kreftforebygging. Vi har sett hvordan prosessert kjøtt, rødt kjøtt, alkohol og sukkerholdig mat øker risikoen betydelig. Samlet sett viser forskningen at enkle endringer kan gjøre stor forskjell. Derfor anbefaler vi å erstatte risikable matvarer med plantebaserte alternativer, begrense kjøttinntaket til 350 gram ukentlig, og redusere sukker og alkohol. Disse bevisste valgene kan hjelpe oss med å senke kreftrisikoen betraktelig.