Intervallfaste gir ikke bedre vekttap hos voksne, viser ny studie

Kan adults som sliter med overvekt stole på intervallfaste for å gå ned i vekt? En omfattende Cochrane-gjennomgang av 22 studier med 1995 adults avslører et overraskende svar: nei. Faktisk viser forskningen at intervallfaste knapt er bedre enn tradisjonelle kostholdsråd eller ingenting i det hele tatt. Adults som praktiserer intervallfaste tapte i gjennomsnitt bare rundt 3% av kroppsvekten, betydelig under de 5% som leger anser som klinisk meningsfylt. Dette er spesielt relevant i en tid der 890 millioner voksne globalt lever med fedme. I denne artikkelen utforsker vi hva studien faktisk viste, hvordan intervallfaste fungerer, og hva ekspertene mener om funnene.

Studien avslører minimal effekt av intervallfaste hos voksne

Luis Garegnani ved Universidad Hospital Italiano de Buenos Aires ledet gjennomgangen som analyserte data fra 1.995 overvektige og fete voksne fordelt over fem kontinenter. Deltakerne kom fra Nord-Amerika, Europa, Kina, Australia og Sør-Amerika, noe som ga studien et bredt geografisk nedslagsfelt.

Resultatene viste at vekttapet blant dem som fastet var bare marginalt høyere enn i kontrollgruppene. Faktisk var nedgangen ikke klinisk betydningsfull sammenlignet med tradisjonell slanking. Forskerne satte fem prosent nedgang i vekta som mål på effektiv diett, altså 4,5 kilo for en person som veier 90 kilo. Folk som fastet gikk imidlertid bare ned tre prosent, tilsvarende 2,7 kilo for samme person.

Det var heller ingen forskjell i vekttap mellom folk som fastet og de som ikke var på noen diett i det hele tatt. Dessuten fant studien ingen tydelige bevis for at faste forbedret livskvaliteten sammenlignet med andre dietter.

Forskerne konkluderte derfor med at effekten av fasteperioder først og fremst skyldes redusert kaloriinntak totalt, ikke noen særskilt metabolsk effekt. Andre studier støtter denne konklusjonen og viser at både periodevis og kontinuerlig energibegrensning har tilsvarende effekt på vekttap.

Hva er intervallfaste og hvordan fungerer det?

Periodisk faste handler om når du spiser, ikke hva du spiser. Metoden innebærer å veksle mellom perioder med normal mat og perioder med lite eller ingen næring. Faste har vært praktisert siden antikken for å behandle sykdommer som epilepsi og leddgikt, men har nå blitt populær for vektnedgang.

De vanligste metodene inkluderer:

• 16:8-metoden: Fast i 16 timer, spis innenfor et 8-timers vindu, for eksempel mellom klokken 12 og 20
• 5:2-dietten: Spis normalt fem dager i uken, reduser kaloriinntaket til 500-600 kalorier to andre dager[142]
• 24-timers faste: Fast annenhver dag eller én til to ganger ukentlig

Når kroppen faster i over 12 timer, begynner leveren å bryte ned fettsyrer og skiller ut ketoner i en prosess kalt ketogenese. Normalt bruker leveren glukose som energikilde, men etter denne perioden går den over til å forbrenne mer fett. I tillegg til vekttap har ketogenese vist seg å bedre blodsukkerkontroll, redusere betennelse og fungere som drivstoff for hjertet og hjernen. Studier viser at 16:8-metoden medfører rundt 20 prosent ubevisst reduksjon i kaloriinntak gjennom døgnet.

Ekspertvurderinger og forskningens begrensninger

Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge understreker at mange av helseeffektene dietten påberoper seg skyldes vekttap i seg selv, ikke fasteperiodene. Lavere blodtrykk, økt insulinfølsomhet og redusert betennelse inntreffer ved vekttap uavhengig av metode. Professor Jøran Hjelmesæth advarer imidlertid mot å tro at periodisk faste er noen redning mot overvekt. Han påpeker at totalt kaloriinntak fortsatt er viktigere enn tidspunktet for matinntaket.

Forskningen viser store individuelle forskjeller i hvordan adults reagerer på faste. Kvinner ser ut til å være mer utsatt for bivirkninger, muligens på grunn av hormonelle forskjeller. Foreløpige studier antyder at jo lenger kvinner faster, desto større er risikoen for negative effekter. Dessuten mangler det dokumentasjon på hvordan dietten virker på lang sikt.

Visse grupper bør unngå periodisk faste helt. Personer med spiseforstyrrelser, gravide eller ammende kvinner, diabetespasienter og eldre kan være spesielt utsatt. Studiene har også begrensninger siden de er gjort på overvektige adults over relativt kort tid. Tilsvarende er det uklart om vektreduksjonen skyldes selve fastedietten eller det reduserte kaloriinntaket.

Konklusjon

Studien viser tydelig at intervallfaste ikke er noen mirakelkur for vekttap hos voksne. Vektreduksjonen på rundt tre prosent er knapt klinisk betydningsfull, og resultatet skyldes i virkeligheten totalt kaloriinntak fremfor fasteperiodene i seg selv. Forskerne fant heller ingen forbedring i livskvalitet sammenlignet med tradisjonelle dietter. Dersom du vurderer intervallfaste, bør du følgelig fokusere på det grunnleggende: kaloribalanse og et bærekraftig kosthold tilpasset din livssituasjon.