ECB hevet renten for første gang siden 2023 ettersom krigen i Iran øker energikostnadene

Den europeiske sentralbanken kunngjorde torsdag en renteøkning på kvart poeng, som løfter styringsrenten til 2,25 %, ettersom krigen i Iran fortsetter å presse inflasjonen utenfor målet.

I følge LSEG-data forventet markedene en nesten 100 % sjanse for at ECB hever renten med minst 25 basispunkter før styremøtet i juni.

ECBs styrende råd sa at avgjørelsen ble tatt i et forsøk på å avverge inflasjonspress forårsaket av krigen mellom USA og Iran.

«Krigen i Midtøsten genererer inflasjonspress og beslutningen om å heve renten er sterk på tvers av en rekke scenarier som kartlegger hvordan sjokket kan utspille seg og påvirke utsiktene på mellomlang sikt for eurosonen,» heter det i en uttalelse som kunngjorde beslutningen.

Sentralbanken hevet også sine inflasjonsprognoser og sa at den nå forventer at den samlede inflasjonen i eurosonen vil være i gjennomsnitt 3 % i 2026 før den avkjøles til 2,3 % neste år og 2 % i 2028.

Den sa at utsiktene ble revidert som svar på forventninger om høyere energipriser, som forventes å gjenspeiles i kostnadene for mat, varer og tjenester.

Samtidig er prognosene for økonomisk vekst blitt nedjustert for i år og neste år. ECB forventer nå en gjennomsnittlig vekst i euroområdet på 0,8 % i 2026, 1,2 % i 2027 og 1,5 % i 2028.

Tjenestemenn sa at vekstutsiktene var justert for å gjenspeile «krigens mer uttalte virkning på råvaremarkeder, realinntekter og tillit».

I en tale til journalister torsdag ettermiddag, gjentok ECB-president Christine Lagarde at krigen i Midtøsten skaper inflasjonspress.

«Utsiktene er fortsatt usikre, med oppsiderisiko for inflasjon og nedsiderisiko for økonomisk vekst. Vi er ikke forpliktet til en bestemt rentebane,» sa hun.

«De fulle implikasjonene av krigen for inflasjon og vekst på mellomlang sikt vil avhenge av intensiteten og varigheten av energisjokket, samt omfanget av dets indirekte og sekundære effekter.»

Iran-krigen – som nylig passerte 100-dagersgrensen – har forårsaket et globalt prissjokk ettersom stengingen av Hormuz-stredet og ødeleggelsen av energianlegg i Midtøsten har skapt alvorlige forsyningsbegrensninger. En skjør våpenhvile er fortsatt på plass, men spenningen mellom Washington og Teheran har eskalert de siste dagene.

ECB sa torsdag at dets styringsråd «fortsatt er godt posisjonert til å håndtere usikkerheten forårsaket av krigen» og vil overvåke situasjonen nøye – men understreket at tjenestemenn «ikke var forpliktet til en spesiell renteutvikling».

Eurosonens inflasjon steg til 3,2 % i mai, viste flashdata tidligere denne måneden, da høyere energikostnader presset regionens inflasjonsrate ytterligere over ECBs 2 %-mål.

Eurosonens økonomi vokste med bare 0,1 % i årets første kvartal.

Mark Wall, Deutsche Banks europeiske sjeføkonom, sa at ECB-økningen var et «betydelig øyeblikk».

«Ikke bare er dette den første økningen fra ECB siden 2023, det er også den første økningen av en stor global sentralbank som svar på et energisjokk,» sa han i et notat. «ESB sier at en «se gjennom»-strategi ikke er et robust svar. Spørsmålet er hvor langt denne innstrammingssyklusen kan gå? Ikke langt, er vårt svar. Det er en pro-inflasjonsrisiko, men det er også en nedsiderisiko for veksten. En gang til i september, og det er det.»

Neil Birrell, investeringssjef i Premier Miton, sa i et notat etter ECBs kunngjøring torsdag at avgjørelsen ikke var overraskende gitt det inflasjonsmessige bakteppet.

«Oppmuntrende nok ser de ikke mye risiko for BNP, selv om vekstforventningene allerede er dempet,» sa han. «Det er sannsynlig at det vil være flere renteøkninger i år, avhengig av dataene, men det er vanskelig å tro at dette er slutten på politikken.»

Renten på Tysklands 10-årige obligasjon, regnet som referanseindeksen for eurosonen, var 2 basispunkter lavere klokken 14.50. i Frankfurt. De euro stagnerte mot dollar og britiske pund.