Forskere ved UiT: For tidlig å konkludere om helseeffektene av isbading

Økende interesse – men manglende dokumentasjon

Isbading har i løpet av de siste årene blitt en trend som tiltrekker seg stadig flere nordmenn. Mange entusiaster forteller om forbedret psykisk helse, økt energi og bedre fysisk form. Likevel mener forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) at det fortsatt mangler tilstrekkelig vitenskapelig bevis for å bekrefte alle de påståtte helseeffektene.

Professor emeritus James Mercer har ledet en omfattende gjennomgang av 104 vitenskapelige studier om isbading. Arbeidet er publisert i tidsskriftet International Journal of Circumpolar Health og viser at forskningen så langt er preget av metodiske svakheter og sprikende resultater.

Store variasjoner mellom studiene

Mercer forteller at forskningsgrunnlaget er sammensatt og uensartet. Deltakerne i studiene varierer fra profesjonelle svømmere og erfarne vinterbadere til nybegynnere og personer som bruker kaldtvannsbading som restitusjonsmetode etter trening. Flere studier mangler kontrollgrupper og har få deltakere, ofte av bare ett kjønn.

– Dette gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner, sier Mercer. – Vi ser mange interessante indikasjoner, men det kreves mer målrettet og systematisk forskning for å fastslå helseeffektene.

Mulige fordeler – og risikoer

Enkelte studier viser at regelmessig eksponering for kaldt vann kan forbedre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Samtidig viser andre at den fysiske belastningen på hjertet kan øke. Blant de mest interessante funnene, ifølge Mercer, er sammenhengen mellom isbading og økt mengde av brunt fettvev – en type fett som bidrar til energiforbrenning.

– Brunt fett er rikt på mitokondrier og finnes i store mengder hos nyfødte. Det har vist seg at noen vinterbadere har mer brunt fett enn andre. Hvis kaldt vann kan stimulere til økt produksjon av dette fettet, er det veldig spennende, forklarer han.

Brunt fett har evnen til å omdanne usunt, hvitt fett til energi, noe som potensielt kan bidra til vektnedgang og bedre metabolsk helse. Men her trengs det flere kontrollerte og langsiktige studier før man kan slå fast noen årsakssammenheng.

Subjektive erfaringer dominerer

Mange isbadere forteller at de føler seg mindre stresset, får bedre humør og sover bedre etter et bad i iskaldt vann. Mercer understreker imidlertid at slike påstander i stor grad bygger på spørreundersøkelser og selvrapportering.

– Det er viktig å skille mellom subjektive opplevelser og objektivt målbare resultater. I dag finnes det for få studier som faktisk måler de fysiologiske effektene over tid, sier han.

Advarer mot risiko

Samtidig minner Mercer om at isbading kan være farlig, spesielt for personer med hjerteproblemer. Det er viktig å aldri bade alene og å ta nødvendige forholdsregler. Kroppen utsettes for en betydelig belastning når den plutselig møter iskaldt vann.

– Å hoppe uti kaldt vann er en ekstrem påkjenning. Selv om det kan gi en følelse av velvære, må man være klar over farene, advarer han.

Behov for mer forskning

Mercer etterlyser flere velplanlagte studier med kontrollgrupper, større deltakelse og objektive målemetoder. Han mener dette er avgjørende for å forstå hvordan og i hvilken grad isbading påvirker helse.

– Vi trenger data som kan replikeres, ikke bare enkelthistorier. Og vi må følge deltakerne over tid, sier han.

Til tross for usikkerheten tror Mercer at interessen for å forske på isbading vil øke i takt med den økende populariteten blant folk flest.

– Det er et tema som engasjerer mange. Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap om både fordeler og potensielle farer ved denne aktiviteten, avslutter han.