Maja brukte sparepengene på ADHD-diagnose – ble avvist i det offentlige

Maja Frøkedal hadde lenge lett etter svar på hvorfor hverdagen var så krevende. Da hun fikk avslag fra det offentlige om utredning for ADHD, bestemte hun seg for å bruke en stor del av sine egne sparepenger – rundt 30.000 kroner – på privat utredning.

– Jeg var desperat etter hjelp og hadde verken tid eller krefter til å kjempe mot systemet. Til slutt var penger eneste utvei, forteller Frøkedal.

For henne var det avgjørende å få klarhet i om medisiner eller terapi kunne gjøre livet lettere, men for å få slik behandling må man ha en diagnose. Den fikk hun privat. Etterpå forsøkte hun å få oppfølging og videre behandling gjennom det offentlige helsevesenet, men opplevde å bli avvist nok en gang.

Dette er ikke et sjeldent tilfelle.

Strenge prioriteringer i helsevesenet

Gunnar Schaefer, psykologspesialist ved Stavanger DPS, forklarer at mange blir skuffet etter å ha betalt store summer for privat utredning, bare for å møte stengte dører i det offentlige.

– Kriteriene er fortsatt de samme når pasientene kommer tilbake og søker behandling i det offentlige. Vi må prioritere hardt på grunn av presset kapasitet, og det er kun de med betydelig funksjonssvikt som får tilbud om utredning, sier Schaefer.

Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) har ansvar for vurdering og utredning av pasienter i sitt område, og det er mulig å få behandling både etter henvisning fra lege eller i akutte tilfeller.

Likevel er en privat utredning ingen garanti for videre behandling i det offentlige systemet, der kapasiteten ofte er sprengt. Schaefer sier han selv har utredet mange voksne for ADHD, men må avslå minst like mange.

– Vi har sett en markant økning i voksne som ønsker utredning de siste årene. Mange har høye forventninger, men kapasiteten er ikke stor nok, så vi må prioritere etter alvorlighetsgrad.

Han mener imidlertid at gode private utredninger bør kunne danne grunnlag for videre behandling i det offentlige, dersom de holder høy faglig kvalitet og dokumenterer alvorlige utfordringer.

Schaefer anslår at omtrent en tredjedel av henvisningene til Stavanger DPS gjelder voksne som ønsker ADHD-utredning, og andelen kvinner har økt betydelig de siste årene.

Hvor mange som får avslag eller klager på avslag er det derimot ingen offisiell statistikk på, opplyser Helsedirektoratet. Bare tall på hvor mange som faktisk får diagnosen finnes. I løpet av de siste ti årene har antallet med ADHD-diagnose i Norge tredoblet seg – fra rundt 10.000 til over 30.000 personer.

Vekst i det private – men ikke uten risiko

Presset på det offentlige har ført til et økende privatmarked for ADHD-utredning. Ifølge organisasjonen ADHD Norge er etterspørselen større enn noen gang. Foreningen har 11.000 medlemmer og får stadig flere henvendelser om at private diagnoser ikke nødvendigvis blir godtatt i det offentlige.

Leder for ADHD Norge, Gry Lunde, advarer mot å tro at privat utredning alltid gir svar og rettigheter:

– Det finnes selvsagt seriøse private aktører, men det kan være vanskelig å vite hva man faktisk får. Pris er heller ingen garanti for kvalitet. Mange blir skuffet når de ser at diagnosen ikke godtas av det offentlige, sier Lunde.

ADHD Norge har forståelse for at mange oppsøker private løsninger når det offentlige ikke strekker til, men råder likevel folk til å være kritiske og undersøke grundig før de bruker store summer på privat utredning.

For personer som Maja Frøkedal er dette blitt en personlig og kostbar erfaring – og for mange andre et dilemma mellom å vente i det offentlige, eller ta en økonomisk risiko for å få hjelp.