Blandet dom over Helseplattformen: Kostnadssluk med store samhandlingsgevinster

Den etterlengtede rapporten fra Vista Analyse bekrefter det mange kritikere har påpekt: Helseplattformen er dyr og har lav brukervennlighet. Samtidig avslører analysen at det omstridte systemet faktisk har ført til færre reinnleggelser og bedre flyt mellom sykehus og kommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet mottok 1. desember rapporten som tar for seg fordeler og ulemper ved innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Rapporten kommer som en oppfølging av et vedtak i Stortinget og tegner et nyansert, men alvorlig bilde av situasjonen.

– Det er bra at vi nå har fått en ekstern rapport av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Rapporten må følges opp av Helse Midt-Norge RHF og de aktuelle kommunene for å sikre bedre samhandling, økt brukervennlighet, og at det er et godt arbeidsverktøy for de ansatte, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Krevende arbeidsverktøy og galopperende kostnader

Analysen legger ikke skjul på utfordringene. Rapporten peker spesifikt på lav brukervennlighet som en vesentlig ulempe, noe som har hatt direkte negativ innvirkning på effektiviteten til helsepersonellet ved sykehusene. Det vises også til store kostnader knyttet til både investering og drift, samt vedvarende problemer med den kritiske legemiddelmodulen.

Statsråden uttrykker stor forståelse for frustrasjonen blant de ansatte som daglig forholder seg til systemet.

– Ansatte har i lengre tid tatt opp utfordringer med brukervennligheten og effektiviteten. Rapporten viser at dette har påvirket effektiviteten til helsepersonell i innføringen, noe jeg har stor forståelse for at er krevende, sier Vestre.

Lyspunkter i samhandlingen

Til tross for de tekniske og økonomiske hindringene, trekker rapporten frem at hovedintensjonen med plattformen – «én innbygger, én journal» – ser ut til å gi resultater på andre områder. Samhandlingen mellom sykehus og kommuner har blitt bedre ved at tilgangen til oppdatert og relevant pasientinformasjon er forenklet.

Konsekvensen av dette er færre reinnleggelser på sykehusene, et funn som veier tungt i vurderingen av systemets nytteverdi. Også hjemmetjenestene i flere kommuner rapporterer om en positiv utvikling i effektivitet.

– Når stadig flere får helsehjelp fra forskjellige nivåer av helsetjenestene er det viktig at vi har journalsystem som snakker sammen på tvers. Det er gledelig å lese at hjemmetjenestene i kommunene opplever en positiv utvikling, sier Vestre.

Millionbeløp til feilretting

Regjeringen har allerede tatt grep for å imøtekomme kritikken. I forbindelse med nysalderingen av fjorårets budsjett ble det foreslått en ekstra bevilgning på 200 millioner kroner øremerket forbedring av brukervennligheten i løsningen.

Vestre varsler nå at han vil følge nøye med på hvordan Helse Midt-Norge RHF forvalter dette ansvaret fremover. Det har blitt stilt tydelige krav til det regionale helseforetaket om oppfølging og forbedring av systemet i foretaksmøter både i oktober 2023 og desember 2024.

– Gode journal- og samhandlingsverktøy er helt nødvendig for at vår felles helsetjeneste skal fungere. Etter at avgjørelsen om Helseplattformen ble tatt, har regjeringen vært opptatt av at innføringen skal gå så bra som mulig, understreker helseministeren.

Kritikk fra flere hold

Rapporten fra Vista Analyse føyer seg inn i rekken av vurderinger rundt det prestisjetunge IT-prosjektet. Tidligere i desember la Datatilsynet frem en rapport som avdekket «vesentlige mangler» og brudd på personvernreglene, hvor direktør Line Coll pekte på svakheter i både organisering og ansvarsforhold. Datatilsynet varslet da pålegg om retting av feil.

Også Riksrevisjonen har tidligere kommet med sterk kritikk av innføringsprosessen, og har ment at problemene ved Helseplattformen har truet pasientsikkerheten.

Stortinget vil bli formelt orientert om innholdet i Vista-rapporten når statsbudsjettet for 2026 debatteres om kort tid, mens den skriftlige orienteringen vil foreligge i revidert nasjonalbudsjett våren 2026.