Tiden med store hits for europeisk TV har kommet

Det finnes en versjon av denne historien. Europeiske kringkastere har forsøkt å selge regulatorer i nesten to tiår. Vi vil se på når vi smelter sammen eller forsvinner. 6. juli fikk Sky og ITV endelig sjansen til å teste om noen trodde dem denne gangen.

Comcast-eide Sky bekreftet mandag at de hadde avtalt en avtale på 1,6 milliarder pund (2,1 milliarder dollar) for å kjøpe ITVs kringkastings- og strømmevirksomhet. Dette vil forene Storbritannias største betal-TV-operatør og den største kommersielle fri-til-luft-kringkasteren. Sky-sjef Dana Strong kalte det «et avgjørende øyeblikk for britisk journalistikk». ITV-sjef Carolyn McCall utformet det som etableringen av en «britisk mester med omfanget og ressursene til å bedre konkurrere med globale strømmeplattformer».

Avtalen ekskluderer produksjonsselskapet ITV Studios. Coronation Street og kjærlighetens øy — vil bli skilt ut til et frittstående innholdsselskap notert i London. ITV og ITV Studios vil forbli tett sammenvevd i en tid fremover. Sky har lovet å bruke minst 2,1 milliarder pund (2,8 milliarder dollar) på programmering med ITV Studios mellom 2028 og 2032.

Oppskalering eller dø

Men Sky-ITV-avtalen handler ikke først og fremst om innhold eller IP. Det handler om skala. Dette er det siste og mest betydningsfulle elementet i bølgen av konsolidering som skyller europeisk kringkasting. Eldre spillere, presset ut av Netflix og Amazon på seersiden og YouTube, Facebook og TikTok på reklamesiden, har alle kommet til samme konklusjon. Vi må bli større. Ellers forsvinner vi.

«Sky-ITV-avtalen føles som en del av et uunngåelig push for skala over hele Europa blant tradisjonelle TV-spillere,» sier PP Foresight-analytiker Paolo Pescatore. The Hollywood Reporter. «Kringkastere har ikke lenger råd til kun å tenke i nasjonale siloer; Netflix, YouTube, Amazon og Disney opererer med global teknologi, globale data og globale balanser.»

BBC ser ut til å være enig. Den 8. juli, bare to dager etter at Sky-ITV-avtalen ble kunngjort, sa den nye BBC-generaldirektøren Matt Brittin at den britiske allmennkringkasteren forhandlet med kommersielle nettverk Channel 4 om å kombinere strømmetjenesten til en enkelt britisk «suveren plattform» for å konkurrere med USA-støttede tjenester.

Regulatorer i Storbritannia og Europa, som tidligere har blokkert utvidelsesinnsats fra nasjonale kringkastere, ser ut til å ha akseptert disse nye sammenslåingene av eksisterende som uunngåelige.

Tidligere i år fikk RTL, Tysklands ledende kommersielle kringkaster, godkjenning til å kjøpe Comcasts tyske betal-TV-divisjon, Sky Deutschland. I fjor mottok Berlusconi-familiens MediaForEurope (MFE)-konsernet myndighetsgodkjenning til å kjøpe ProSiebenSat.1, Tysklands nest største kommersielle kringkaster, og legge til det pan-europeiske kringkastingskonglomeratet som allerede inkluderer nettverksressurser i Spania (Telecinco, Cuatro) og Italia (Mediaset). I mars i fjor økte MFE også sin eierandel i Impresa, eier av SIC, Portugals ledende private gratis-til-luft-nettverk.

Det franske alternativet: Ikke slåss mot Netflix, bli med oss

Konsolidering er kanskje ikke det eneste svaret for kringkastere i den nye digitale tidsalderen. Frankrike har blitt en ledende testcase for en annen strategi, der eldre nettverk slutter seg til plattformer i stedet for å kjempe mot dem.

19. juni lanserte Netflix og TF1 sitt første distribusjonspartnerskap, og gjorde TF1s fem direktesendte kanaler og mer enn 30 000 timer med on-demand programmering tilgjengelig gjennom Netflixs grensesnitt i Frankrike. Allmennkringkasteren France Télévisions har signert en lignende transportavtale med Amazon Prime Video. Delphine Ernotte Cunci, president og administrerende direktør i France Télévisions, kalte flyttingen et «historisk skritt fremover» for gruppens synlighet i offentlig tjeneste. Amazon kunngjorde senere lignende transportavtaler med Frankrikes kommersielle kringkaster M6 og Spanias statlige allmennkringkaster RTVE.

Enten kringkastere velger å slå seg sammen med hverandre eller flytte med plattformen, er den grunnleggende diagnosen den samme. Europeiske regulatorer virker stadig mer bestemt på at globale strømmeplattformer og digitale reklamegiganter er hovedtrusselen mot konkurransen i øyemarkedet, snarere enn TV-konsolidering. Nettverkstilkobling, utenkelig for en generasjon siden, ser nå ut til å være en økonomisk nødvendighet.

Har vært der og blokkert den

På en måte spiller Sky og ITV bare et gammelt manus, og håper på en annen slutt. For nesten 20 år siden bygde Skys forgjenger BSkyB stille opp en eierandel på 17,9 % i ITV for rundt 940 millioner pund (1,2 milliarder dollar). Dette var en blokade med sikte på å beseire et konkurrerende bud fra kabeloperatøren NTL/Telewest. Britiske konkurransemyndigheter tvang til slutt BSkyB til å selge mesteparten av sin eierandel.

Sist gang britiske kringkastere forsøkte å slå seg sammen i stor skala var i 2007. ITV, sammen med BBC og Channel 4, var i ferd med å lansere Project Kangaroo, en video-on-demand-satsing designet for å skape en nasjonal streaming-mester før amerikanerne ankom. Mislyktes. Konkurransekommisjonen blokkerte det i 2009, og konkluderte med at kringkasterens dominerende andel av britisk-produsert innhold ville begrense konkurransen i det begynnende VOD-markedet.

Tre år senere ankom Netflix Storbritannia og tok umiddelbart fart. YouTube har vist seg å være enda mer forstyrrende. I fjor gikk YouTube forbi ITV og ble landets nest mest sette medietjeneste etter BBC.

Ny verden, nye regler?

Det er disse nye markedsrealitetene som øker sannsynligheten for regulatorisk godkjenning for Sky-ITV-avtalen. Analytikere beregner at en kombinert Sky-ITV vil kontrollere rundt 70 % av det britiske TV-reklamemarkedet, men selskapene vil argumentere for at regulatorer bør ha et bredere syn, og se på hele virksomheten med online video og digital annonsering, et marked dominert av selskaper som Google, Meta og Amazon.

Den britiske medieanalytikeren Enders Analysis gjorde et lignende poeng i et notat om avtalen, og hevdet at «det mest presserende problemet ved regulatorisk godkjenning er å definere det relevante reklamemarkedet. Definisjonen av ‘bare kringkastere’ er anakronistisk.»

McCall kom med akkurat denne påstanden offentlig, og fortalte journalister at når det gjelder bredere videoreklame, ville «Sky og ITV til sammen utgjøre omtrent 20 % av reklamen, som er et veldig lavt tall.» Avhengig av hvordan du måler det, er den samlede markedsandelen til de to kringkasterne i Storbritannia lavere enn for YouTube alene.

Ikke alle kjøper den uttalelsen. Rivaliserende kringkastere Channel 4 og Channel 5 – begge avhengige av annonseinntekter og mangler Skys betal-TV-pute – forventes å vekke konkurranseproblemer.

Det er også strukturelle spørsmål. ITV har en eierandel på 40 % i ITN, som gir nyheter for Channel 4 og Channel 5 samt ITV selv, så hvis ITVs kanaler skulle sitte på Sky, ville det bli reist spørsmål om hvor uavhengig den ordningen kunne forbli. Selskapene sa at ITV News og Sky News vil fortsette å operere som separate redaksjonelle enheter og at ITVs offentlige tjenesteforpliktelser vil forbli fullt ut på plass.

Det bredere argumentet for Sky-ITV-avtalen er at det ikke er en konsolidering for sin egen skyld, men et nødvendig svar på et marked som har blitt fullstendig transformert av en plattform som knapt eksisterte da den britiske kringkasteren sist diskuterte en forbindelse.

«Denne avtalen føles som en anerkjennelse av markedsrealiteter snarere enn en opportunistisk konsolidering,» sa Giao Pacey, partner i Londons medie- og underholdningsadvokatfirma Simkins LLP. «Sittende kringkastere konkurrerer i økende grad med globale strømmeplattformer og digital-first innholdsleverandører om seeroppmerksomhet og annonseinntekter. Evnen til å operere i stor skala er i ferd med å bli en nøkkeldeterminant for suksess.»

Vil London følge der Brussel leder?

For å forstå hvorfor Sky tror denne avtalen kan lykkes der tidligere forsøk har mislyktes, hjelper det å se utover Storbritannia. I 2011 foreslo Tysklands to store kommersielle kringkastere, RTL og ProSiebenSat.1, et joint venture, uformelt kalt «Germany’s Hulu,» for å lansere en delt online videoplattform. Det føderale kartellkontoret blokkerte prosjektet og avgjorde at det ville styrke kringkasterens allerede sterke posisjon innen TV-reklame. Selskapene anket, men domstolen slo fast at de kontrollerer det overveldende flertallet av tyske kringkastingsreklame.

På den tiden hevdet begge nettverkene at oligopolanalyse allerede var utdatert. Når det er sagt, ble det hevdet at amerikanske streamere snart ville komme inn på det lokale markedet og endre konkurransen. De hadde rett. Netflix og Amazon Prime Video ankom Tyskland i 2014. Som i Storbritannia har streamere og YouTube dukket opp som den dominerende kraften innen nettvisning.

Nå, 15 år senere, kommer regulatorer til andre konklusjoner. I april i fjor godkjente EU-kommisjonen ubetinget RTLs oppkjøp av Comcasts Sky Deutschland-virksomhet, en avtale som ble avsluttet 1. juni Kommisjonen slo fast at transaksjonen ikke ville redusere konkurransen vesentlig, med henvisning til press fra globale strømmeplattformer og mediemarkedenes skiftende natur. RTL-sjef Thomas Rabe kalte godkjenningen en «milepæl» som vil «styrke konkurranseevnen til europeiske medieselskaper». Det er nesten nøyaktig hva Sky og ITV sier om deres egen foreslåtte fusjon nå.

Er det for stort til å mislykkes, eller for sent til å ha betydning?

Størrelsen alene er kanskje ikke nok til å redde eldre kringkastere. En kombinert Sky-ITV «vil ta en større andel av det vanskelige TV-markedet,» sier Brian Wieser, president for Madison og Wall. Dette utgjør «omtrent £2,3 milliarder ($3 milliarder) i annonseinntekter fra og med 2025, eller omtrent 44% av alle TV-reklameinntekter.»

Men Weiser advarer om at avtalen «ikke endrer det bredere strukturelle presset TV står overfor.» Han anslår at Sky og ITVs samlede annonseinntekter i Storbritannia vil «falle 7 % fra år til år i 2025, til tross for en vekst på 10 % i det totale annonsemarkedet.» Wieser sa at han forventer at det digitale TV-markedet vil vokse med 11% i år, men at den lineære TV-virksomheten vil «forbli under press og falle 8%.» «Disse forskjellene er med på å forklare hvorfor ytterligere integrering er mulig.»

For 20 år siden prøvde europeiske kringkastere desperat å utvide for å bli større eller dø, bare for å bli avvist av regulatorer som fortsatt ikke var overbevist om at dette nye internett var der. Denne gangen innså til og med Watchers at verden hadde forandret seg. Det virkelige spørsmålet er ikke om flere fusjoner vil skje, men om denne utvidelsen er for sent til å redde eldre TV.